Eiendomsskatt er én av få skatter kommunen selv bestemmer. Stortinget har satt rammene gjennom loven om eigedomsskatt, men det er kommunestyret som hvert år vedtar om det skal kreves skatt, hvilke eiendommer den skal gjelde, og med hvilken sats. Resultatet er at to nesten like boliger på hver sin side av en kommunegrense kan ha ulik fast årlig kostnad på flere tusen kroner.
Litt over hundre norske kommuner har valgt å ikke kreve eiendomsskatt på bolig. Listen endrer seg fra år til år, og noen kommuner krever skatt bare på næringseiendom og verker/bruk. For de fleste boligkjøpere er det skatten på selve boligen som teller.
Slik regnes eiendomsskatten
Skatten beregnes som en promillesats av eiendommens skattegrunnlag. Maksimal sats er 4 ‰ for boligeiendom (fra 2024-tall), men de fleste kommuner ligger lavere. I tillegg kan kommunen bruke et bunnfradrag som trekkes fra grunnlaget før satsen påføres, og en reduksjonsfaktor som senker hele grunnlaget med en bestemt andel.
Skattegrunnlaget settes som regel til 70 % av boligens markedsverdi. På en bolig verdt 4 millioner kroner blir grunnlaget 2,8 millioner. Med en sats på 3 ‰ og bunnfradrag på 500 000 kr blir årlig eiendomsskatt 6 900 kr. Uten eiendomsskatt: 0 kr.
Hva en flytting kan utgjøre
Eksempel: en familie selger en bolig i en kommune med 3 ‰ sats og kjøper tilsvarende bolig i en kommune uten eiendomsskatt. Differansen er 6 000–8 000 kr i året, eller 500–700 kr i måneden, så lenge de bor der. Over ti år utgjør det rundt 70 000 kr, nok til at det er verdt å sjekke før budrunden.
Den motsatte vurderingen gjelder også. Kommuner med høyere eiendomsskatt har ofte bedre finansiert tjenestetilbud (skole, barnehage, vei, idrettsanlegg). Eiendomsskatten er en av få inntekter kommunestyret rår over selv. Hvis det er noe du legger vekt på, er ren skattbesparelse ikke alltid det riktige målet.
Slik finner du satsen for en konkret kommune
Hver kommune publiserer eiendomsskatteliste på egne nettsider, oftest under "Selvbetjening" eller "Skatt og avgifter". SSBs KOSTRA-database har også sammenlignbare tall, men oppdateres bare en gang i året. Det raskeste er å se i budsjettforslaget for inneværende år, vedtatt sats står tydelig oppført.
På Norgeskommuner har vi ikke en ferdig liste over kommuner uten eiendomsskatt fordi statusen endres hvert år. Sjekk kommunens egne sider eller SSB-tabell 12843 for ferskeste tall.
Hva er ikke eiendomsskatt
En del avgifter blandes ofte sammen med eiendomsskatten. Disse er noe annet:
- Kommunale avgifter dekker konkrete tjenester, vann, avløp, renovasjon og feiing. De finnes i alle kommuner, som regel mellom 8 000 og 18 000 kr i året avhengig av kommunens kostnader. Du betaler dem uansett om kommunen har eiendomsskatt eller ikke.
- Dokumentavgift er en engangsavgift til staten ved kjøp av tinglyst bolig (2,5 % av kjøpesummen). Lik over hele landet.
- Formuesskatt på sekundærbolig er statlig, ikke kommunal. Egen bolig har høy verdsettingsrabatt.
Hvis du allerede bor i en kommune som vurderer å innføre den
Innføring eller endring av eiendomsskatt vedtas i kommunestyret som del av budsjettet, som regel i desember med virkning fra 1. januar året etter. Du finner forslaget i sakspapirene fra rådmann og formannskap. Endringer over år har ofte form av små oppjusteringer i sats eller redusert bunnfradrag, sjelden plutselige innføringer fra null. Følg med på lokalavisen eller kommunens kunngjøringer i november.
Hva betyr det for boligprisen
Eiendomsskatten regnes med som en del av samlet boutgift når kjøpere setter budsjettet, men effekten på selve boligprisene er liten. Beliggenhet, tomtestørrelse, standard og avstand til arbeid betyr langt mer. Studier på det norske boligmarkedet finner at eiendomsskatt på 3–4 ‰ trekker prisen ned med om lag 1–2 % alt annet likt. Det er reelt, men beskjedent sammenlignet med andre prisdrivere.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange kommuner har ikke eiendomsskatt på bolig?
Antallet ligger rundt en tredjedel av landets 357 kommuner og endres litt fra år til år. Noen kommuner har skatt bare på næringseiendom eller verker/bruk og er da i praksis eiendomsskattefrie for boligeiere.
Kan eiendomsskatten økes etter at jeg har kjøpt?
Ja. Kommunestyret kan justere både sats og bunnfradrag årlig, innenfor lovens maksimale sats på 4 ‰ for bolig. Det vedtas ved budsjettbehandlingen og virker fra neste år.
Skiller eiendomsskatten på fritidsbolig?
Ja. Fritidsboliger har egne regler i mange kommuner, ofte med høyere sats eller uten bunnfradrag. Sjekk kommunens reglement spesifikt for hytter hvis det er aktuelt.
Er det dyrere å bo der eiendomsskatten er null?
Ikke nødvendigvis. Kommuner uten eiendomsskatt kan ha andre inntektskilder (vannkraft, naturressurser) eller stramme tjenestetilbud. Sammenlign boligpriser og satsstrukturen for hver konkret kommune før du konkluderer.